Jeta
Anëtar i Respektuar
E drejta e detyrimeve
Si dege e se drejtes, merret me studimin e marredhenieve te detyrimeve te cilat jane marredhenie juridike mes kreditorit dhe debitorit.
Marredheniet e detyrimeve jane marredhenie juridike, ne te cilat nje subjekt quhet kreditor, i cili ka te drejte te kerkoje nga subjekti tjeter i cili quhet debitor nje denje (dare), berje (facere), mosberje (et non facere) dhe nje pesim (pati), per te cilen ky subjekt detyrohet t’i permbahet sjelljes se tille.
E drejta e detyrimeve:
Ne kuptimin objektiv, paraqet grupin e rregullave me anen e te cilave rregullohen qendrimet e pjesemarresve ne marredheniet e tyre te ndervetshme te detyrimeve.
Ne kuptimin subjektiv, paraqet pushtetin subjektiv, te cilin pjesemarresit e nxjerrin nga e drejta objektive.
* Subjektet ose pjesemarresit ne te drejten e detyrimeve jane persona juridik shoqeror, jur-civil dhe individe.
Lende e se drejtes se detyrimeve jane vet detyrimet – quid obligatio.
Sjellja e debitorit prej te cilit kerkon dicka kreditori, eshte lende e se drejtes se detyrimeve (kjo permban ndonje dhenie, berje, mosberje ose pesim).
Ne pjesen e pergjithshme te se drejtes se detyrimeve, trajtohen ceshtje te pergjithshme dhe institutet themelore te kesaj dege. Ketu hyjne: nocioni, elementet, karakteristikat e detyrimeve, burimet e detyrimeve, efektet e detyrimeve, burimet e detyrimeve, efektet e detyrimeve, nderrimi i subjekteve ne marredheniet e detyrimeve dhe shuarja e detyrimeve.
Ne pjesen e vecante bejne pjese rregullat te cilat u perkasin llojeve te vecanta te kontratave me emer. Ndarja e ketyre kontratave eshte bere sipas efekteve te tyre, dmth cfare pasojash ka kontrata ne pasurine e paleve kontraktuese.
Burimet
Formale
- kushtetuta dhe ligji mbi marredheniet e detyrimeve
Materiale:
- Konktrata, shkaktimi i demit, pasurimi i pabaze, gjerimi i puneve te huaja pa para, shprehja e njeanshme e vullnetit.
Karakteristikat e detyrimeve
1. detyrimet jane marredhenie me karakter juridik.
Dtth se jane te rreguluara ne mbeshtetje te rregullave juridike.
Obligatio est vinculum juruis
Mjet tipik per mbrojtjen e detyrimeve eshte padia civile – actio. Mjete tjera jane: kundershtimi – exceptio, kthimi ne gjendje te meparshme- restitutio in integrum
2. detyrimet jane marredhenie mes subjekteve te caktuar
Kjo dtth se cdo pjesemarres ne marredheniet e detyrimeve ka pozite te caktuar juridike. Ne kete marredhenie duhet te ekzistojne se paku dy role te caktuara. Njeri paraqitet ne rolin e atij qe ka te drejte te kerkoje (kreditori) qe subjekti tjeter (debitori) t’i dorezoje dicka, te veproje ose te mos veproje.
3. Marredhenie me permbajtje te caktuar
- të drejtat dhe detyrimet, të caktuara për kreditorin dhe debitorin përbëjnë përmbajtjen e detyrimit. Detyrat e debitorit ndajë kreditorit mund të konsistojnë në: dare, facere, non facere dhe pati.
4. Detyrimet janë marrëdhënie me karakter relativ -
veprimi inter partes i marrëdhënieve të detyrimeve.
5. Detyrimet janë marrëdhënie me karakter pasuror -
Karakteri material i marredhenieve te detyrimeve paraqitet kur mosekzekutimi i detyres nga debitori do t’i shkaktoje dem kreditorit dhe do ta detyronte debitorin qe te beje demshperblimin i cili behet me para.
Vetitë e detyrimeve të plotfuqishme
1. Detyrimi është i mundshëm (pamundësia objektive, subjektive, fillestare, e mëvonshme, fizike, juridike) – nqs debitori detyrohet per dicka qe eshte e mundshme te behet (impossibilum nulla est obligatio dhe ultra posse nemo tenetur)
2. Detyrimi është i caktuar – caktueshëm (detyrimi eshte i caktuar nqs debitori di se cilat jane te drejtat dhe detyrat e tyre ne marredhenie. Lenda e detyres mund te jete e caktuar plotesisht dhe e caktueshme)
3. Detyrimi është i lejueshëm (Nqs eshte ne pajtim me rregullat kushtetuese, ligjore dhe me normat e moralit shoqeror)
Klasifikimi i detyrimeve
• Sipas karakterit juridik
1. Detyrimet civile dhe Detyrimet natyrale
• Sipas lëndës së ekzekutimit
1. Detyrimet pozitive dhe Detyrimet negative
• Sipas shprehjes së tyre në vlera monetare
1. Detyrimet me para dhe detyrimet jo me para
• Sipas saktësimit të detyrimit
1. Detyrimet individuale dhe gjenerike
• Detyrimet e përbëra prej shumë objektesh
1. Komulative, Alternative, dhe Fakultative
• Detyrimet me shume subjekte
1. Detyrimet solidare aktive - (solidariteti aktiv nuk mund të supozohet po parashihet me ligj ose me kontratë)
2. Detyrimet solidare pasive – (krijohen në bazë të ligjit, kontratës, testamentit)
• Sipas kohëzgjatjes së prestimeve
1. Të përkohëshme, Sukcesive, dhe të Përhershme – ketu vjen në shprehje clausula rebus sic stantibus
• Sipas subjektit që e ekzekuton detyrimin
1. Detyrimet thjeshtë personale dhe detyrimet jo personale
Si dege e se drejtes, merret me studimin e marredhenieve te detyrimeve te cilat jane marredhenie juridike mes kreditorit dhe debitorit.
Marredheniet e detyrimeve jane marredhenie juridike, ne te cilat nje subjekt quhet kreditor, i cili ka te drejte te kerkoje nga subjekti tjeter i cili quhet debitor nje denje (dare), berje (facere), mosberje (et non facere) dhe nje pesim (pati), per te cilen ky subjekt detyrohet t’i permbahet sjelljes se tille.
E drejta e detyrimeve:
Ne kuptimin objektiv, paraqet grupin e rregullave me anen e te cilave rregullohen qendrimet e pjesemarresve ne marredheniet e tyre te ndervetshme te detyrimeve.
Ne kuptimin subjektiv, paraqet pushtetin subjektiv, te cilin pjesemarresit e nxjerrin nga e drejta objektive.
* Subjektet ose pjesemarresit ne te drejten e detyrimeve jane persona juridik shoqeror, jur-civil dhe individe.
Lende e se drejtes se detyrimeve jane vet detyrimet – quid obligatio.
Sjellja e debitorit prej te cilit kerkon dicka kreditori, eshte lende e se drejtes se detyrimeve (kjo permban ndonje dhenie, berje, mosberje ose pesim).
Ne pjesen e pergjithshme te se drejtes se detyrimeve, trajtohen ceshtje te pergjithshme dhe institutet themelore te kesaj dege. Ketu hyjne: nocioni, elementet, karakteristikat e detyrimeve, burimet e detyrimeve, efektet e detyrimeve, burimet e detyrimeve, efektet e detyrimeve, nderrimi i subjekteve ne marredheniet e detyrimeve dhe shuarja e detyrimeve.
Ne pjesen e vecante bejne pjese rregullat te cilat u perkasin llojeve te vecanta te kontratave me emer. Ndarja e ketyre kontratave eshte bere sipas efekteve te tyre, dmth cfare pasojash ka kontrata ne pasurine e paleve kontraktuese.
Burimet
Formale
- kushtetuta dhe ligji mbi marredheniet e detyrimeve
Materiale:
- Konktrata, shkaktimi i demit, pasurimi i pabaze, gjerimi i puneve te huaja pa para, shprehja e njeanshme e vullnetit.
Karakteristikat e detyrimeve
1. detyrimet jane marredhenie me karakter juridik.
Dtth se jane te rreguluara ne mbeshtetje te rregullave juridike.
Obligatio est vinculum juruis
Mjet tipik per mbrojtjen e detyrimeve eshte padia civile – actio. Mjete tjera jane: kundershtimi – exceptio, kthimi ne gjendje te meparshme- restitutio in integrum
2. detyrimet jane marredhenie mes subjekteve te caktuar
Kjo dtth se cdo pjesemarres ne marredheniet e detyrimeve ka pozite te caktuar juridike. Ne kete marredhenie duhet te ekzistojne se paku dy role te caktuara. Njeri paraqitet ne rolin e atij qe ka te drejte te kerkoje (kreditori) qe subjekti tjeter (debitori) t’i dorezoje dicka, te veproje ose te mos veproje.
3. Marredhenie me permbajtje te caktuar
- të drejtat dhe detyrimet, të caktuara për kreditorin dhe debitorin përbëjnë përmbajtjen e detyrimit. Detyrat e debitorit ndajë kreditorit mund të konsistojnë në: dare, facere, non facere dhe pati.
4. Detyrimet janë marrëdhënie me karakter relativ -
veprimi inter partes i marrëdhënieve të detyrimeve.
5. Detyrimet janë marrëdhënie me karakter pasuror -
Karakteri material i marredhenieve te detyrimeve paraqitet kur mosekzekutimi i detyres nga debitori do t’i shkaktoje dem kreditorit dhe do ta detyronte debitorin qe te beje demshperblimin i cili behet me para.
Vetitë e detyrimeve të plotfuqishme
1. Detyrimi është i mundshëm (pamundësia objektive, subjektive, fillestare, e mëvonshme, fizike, juridike) – nqs debitori detyrohet per dicka qe eshte e mundshme te behet (impossibilum nulla est obligatio dhe ultra posse nemo tenetur)
2. Detyrimi është i caktuar – caktueshëm (detyrimi eshte i caktuar nqs debitori di se cilat jane te drejtat dhe detyrat e tyre ne marredhenie. Lenda e detyres mund te jete e caktuar plotesisht dhe e caktueshme)
3. Detyrimi është i lejueshëm (Nqs eshte ne pajtim me rregullat kushtetuese, ligjore dhe me normat e moralit shoqeror)
Klasifikimi i detyrimeve
• Sipas karakterit juridik
1. Detyrimet civile dhe Detyrimet natyrale
• Sipas lëndës së ekzekutimit
1. Detyrimet pozitive dhe Detyrimet negative
• Sipas shprehjes së tyre në vlera monetare
1. Detyrimet me para dhe detyrimet jo me para
• Sipas saktësimit të detyrimit
1. Detyrimet individuale dhe gjenerike
• Detyrimet e përbëra prej shumë objektesh
1. Komulative, Alternative, dhe Fakultative
• Detyrimet me shume subjekte
1. Detyrimet solidare aktive - (solidariteti aktiv nuk mund të supozohet po parashihet me ligj ose me kontratë)
2. Detyrimet solidare pasive – (krijohen në bazë të ligjit, kontratës, testamentit)
• Sipas kohëzgjatjes së prestimeve
1. Të përkohëshme, Sukcesive, dhe të Përhershme – ketu vjen në shprehje clausula rebus sic stantibus
• Sipas subjektit që e ekzekuton detyrimin
1. Detyrimet thjeshtë personale dhe detyrimet jo personale